Høgast valdeltaking i landet

Vi hadde høg deltaking ved skolevalet i Møre og Romsdal i år. Valdeltakinga i Møre og Romsdal går fram medan landet elles går tilbake i valdeltaking for skolevala 2009. Det viser tal frå Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Valdeltaklinga var på 83,7 prosent for skolane i Møre og Romsdal, for heile landet var deltakinga 76,9 prosent. Ingen fylke hadde høgare valdeltaking enn Møre og Romsdal.

Eg ser ikkje bort frå at medviten bruk av Web 2.0- verktøy (gjennom prosjektet "demokrati-09" og bruk av prosjektet "Ung" si nettside ungweb.no) har virka inn på valdeltakinga.

Du finn meir opplysingar her


NRK sitt oppslag om dette finn du her 


Film frå valdebatten ved Sunndal vgs finn du her

Resultat frå skolevalet ved Sunndal vgs finn du her

Meir om skolevalet 2009 finn du på denne nettstaden 

Vil dei unge stemme ved dette Stortingsvalet?

I Møre og Romsdal prøver vi å auke valdeltakinga hos førstegongsvelgarar ved m.a. å bruke internett.
Denne nettstaden er vel verd eit besøk
Etter valet skal vi undersøke om valdeltakinga hos elevar på vidaregåande skolar i vårt fylke har auka.

Framtidig bruk av IKT ved Sunndal vgs

Vi har laga følgande visjon for framtidig bruk av IKT ved Sunndal vgs

Vi utdannar samfunnsaktiv ungdom med god digital kompetanse
– ungdom med ope sinn til og kritisk bruk av digitale verktøy

Ved Sunndal vgs skal elevane sitt læringsarbeid vere prega av digitale verktøy gjennom

• bruk av både lærebøker og digitale læremiddel i alle fag
• god kompetanse i læring ved bruk av IKT
• at digitale verktøy i hovudsak blir brukt til læringsarbeid
• auka motivasjon for læring ved bruk av digitale verktøy
• digital kommunikasjon mellom elevar og lærarar

Dersom du vil lese heile plandokumentet vårt, finn du det her

Framtidig bruk av digitale verktøy ved Sunndal vgs

Elevar og tilsette rår til at følgande blir vektlagt i prioritert rekkefølge:

1	Bruk av pc og lærestoff på nettstader (t.d. NDLA, Industriskolen, LOKUS) bør ikkje erstatte lærebøker, men kome i tillegg til lærebøker i alle fag
2	Lærarane bør få betre kunnskap om korleis IKT kan brukast i elevane sitt læringsarbeid
3	På skolen skal datamaskiner først og framst brukast til læringsarbeid
4	Elevane sin motivasjon for å arbeide med fagstoff aukar når dei bruker IKT i læringsarbeidet
5	Elevar og lærarar bør kunne bruke berbare pc-ar til å kommunisere med kvarandre på skolen
6	Elevane si læring blir betre når IKT blir brukt som ein integrert del av læringsarbeidet
7	Datanettet på skolen bør stengast for bruk av fritidsnettstader som Facebook, Youtube, MSN m.m.
8	Elevar og lærarar bør kunne bruke berbare pc-ar til å kommunisere med kvarandre utanom skoletid
9	Elevane bør lære meir på skolen om korleis dei bør oppføre seg på internett
10	Datamaskiner bør brukast meir til læringsarbeid og mindre til fritidsaktivitetar på skolen

Dette viser resultatet av ei spørreundersøking ved skolen i mars 2009.

Elevar og tilsette fekk presentert 23 utsegner dei skulle ta stilling til. Alle vart bedne om å prioritere fem utsegner.

Elevane sine prioriteringar og dei tilsette sine prioriteringar er behandla kvar for seg. Deretter er dei slått saman slik at prioriteringa i kvar av gruppene er tillagt like stor vekt.

Resultatet frå spørreundersøkinga blir ein viktig del av grunnlaget til skolen sin strategi for bruk av digitale verktøy i læringsarbeidet dei komande åra.


På forumet "del & bruk" (d&b) er det nokre kommentarar til prioriteringane.
Eg vil knyte nokre refleksjonar til desse kommentarane:

Det ser ut til at punkt 7 (Datanettet på skolen bør stengast for bruk av fritidsnettstader som Facebook, Youtube, MSN m.m.) er mest interessant så langt.

Eg bør kanskje fortelje litt meir om prosessen vi brukte i dette prioriteringsarbeidet for å få fram eit grunnlag for moglege tolkingar av utsegna i punkt 7.

Gjennom ein intern prosess på skolen kom vi fram til 23 utsegner om korleis vi ville ha bruken av digitale verktøy på skolen vår i framtida. Kvar enkelt tilsett og kvar enkelt elev vart invitert til å framheve inntil fem av utsegnene gjennom å gi dei ei stemme.

Elevane sine stemmmer på dei ulike utsegnene vart summert og brukt til å rangere utsegnene. Den utsegna som hadde fått flest stemmer hos elevane, vart rangert som nr 1, .........., den med minst stemmer vart rangert som nr 23. Same metoda vart brukt på dei tilsette sine stemmer. Deretter vart dei to rangeringsrekkene slått saman ved at rangeringa hos elevane vart summert med rangeringa hos tilsette for kvar utsegn. Utsegna med lågast sum fekk best samla rangering. Utsegna med høgast sum fekk dårlegast samla rangering. Elevane si rangering får dermed like stor vekt som dei tilsette si rangering.

Rangeringsrekka i startinnlegget mitt viser rekkjefølga til dei 10 utsegnene som i sum fekk størst oppslutning hos elevar og tilsette.

Utsegna "Datanettet på skolen bør stengast for bruk av fritidsnettstader som Facebook, Youtube, MSN m.m." vart rangert på 5. plass hos tilsette og på 12. plass hos elevane. Dette fortel meg at både lærarar og elevar opplever at bruk av Facebook, Youtube m.m. er forstyrrande element i fleire læringssituasjonar, og at det er eit ønske - særleg hos lærarane - om sterkare styring frå skoleleiinga for å dempe verknaden av slike "forstyrrande element".

Fleire lærarar finn det truleg vanskeleg og tidkrevande å handheve dei interne reglementa og samspelsreglane våre for m.a.bruk av digitale verktøy - det ser ut til at dei ønskjer meir tekniske, regulerande tiltak frå skoleleiinga si side. Kanskje dette også er eit signal om frustrasjon over noko mangelfull kompetanse i "IKT-didaktikk" - eller som Tor Aas skriv i sin kommentar på d&b, "undervisningspraksis må endres dersom eleven i skolesituasjonen "er ute av fokus." Tungt og upopulært svar når man sliter som pedagog i vanskelige klasser med trange, vriene rammer, men likefullt sant "

Det er også mogleg at dersom vi fokuserer sterkt på dei seks første punkta, vil behovet for punkt 7 falle bort av seg sjølv?

Britiske barneskoler får sosiale medier på timeplanen

Kunnskap og bruk av sosiale medier er blitt så viktig at den britiske regjeringa vil ha det inn som eige fag i skolen.

Britiske barn skal bli lært opp i å blogge, podcaste og bruke wiki.

Les meir på digi.no

I Noreg tenkjer vi annsleis enn i England. Hos oss skal det å kunne bruke digitale verktøy vere ein grunnleggande kompetanse på linje med det å kunne lese og rekne. Lesing og rekning har eigne fag i skolen, medan IKT skal ivaretakast i alle fag.

Kanskje vi bør tenkje oss om ein gong til og vurdere om ikkje IKT bør bli eit eige fag i skolen vår?

Poll som metode

Bør det vere stemmerett for 16-åringar?

Dette spørsmålet er stillt til dei politiske partia (vallistene til stortingsvalet) i Møre og Romsdal. Partia har svart og svara er gjort tilgjengelege for ungdommane i fylket gjennom nettstaden www.ungweb.no.

Ungdommane er invitert til å kome med sine svar på spørsmålet, anten ved å stemme (poll) ja/nei/veit ikkje, eller ved også å skrive ein kommentar.

Etter tre dagar har 618 ungdommar sagt si meining. Spørsmålet ligg ute nokre dagar til, men komande måndag får ungdommane eit nytt spørsmål å ta stilling til.

Ungdommane blir også oppmoda om å stemme på partia.

Slike avstemmingar er ein av metodane som blir nytta i prosjektet "demokrati 0.9". Målsettinga med prosjektet er å auke valdeltakinga hos førstegongsvelgarane i Møre og Romsdal hausten 2009.

Kan vi auke den politiske interessa hos ungdom ved bruk av Web2.0?

Valdeltakinga ved skolevala har minka dei seinare åra. Eg ser dette som ein viktig indikator på at valdeltakinga hos ungdom også truleg har minka ved ordinære politiske val. Nye vegar må prøvast - også i skolen - for å auke valdeltakinga. Ein aktuell ny veg er å bruke web2.o. Samtidig vil vi kanskje kunne auke kompetansen i skolenoreg på bruk av digitale verktøy?

Ungdommar brukar blogg, chatteprogram og sosiale nettstader aktivt. Dei kommuniserer, skriv, "snakkar", fortel frå livet sitt og uttrykker meiningane sine.

Fleire politiske parti har tatt konsekvensar av dette og har tatt i bruk m.a. Facebook og Twitter. Heimesidene deira er og blitt meir brukarvenlege.

Det blir hevda at Barack Obama sin bruk av Web2.0 var ei viktig årsak til at han vann presidentvalet i USA; han klarte å mobilisere mange unge velgarar.

Her er nokre døme på Obama sine verkemiddel

http://whitehouse2.org/

http://debategraph.org/

http://www.dipity.com/election


Kan vi bruke ungdommen sin arena - web2.0 - til å auke valdeltakinga hausten 2009?
Møre og Romsdal fylke ønskjer å prøve ut dette i samarbeid med UNINETT ABC gjennom prosjektet "Demokrati 09".

Du finn meir om prosjektet på nettstaden Ungweb.no og hos Uninett abc

Valdeltakinga ved skolevala har minka med 8,1 prosentpoeng i Noreg (blå) i perioden 1995 - 2007 og var sist på 72,2%. I Møre og Romsdal (raud) er reduksjonen på 13,6 prosentpoeng i same periode med ei valdeltaking på 77,4% i 2007.







Klikk på grafen for å få betre bilde








Grafen viser gjennomsnitteleg deltaking ved skolevala i perioden 1995 tom 2007 i Noreg (blå) og i Møre og Romsdal (raud). (Kjelde Norsk samfunnsvitenskapelig datateneste)

Kva krav set læreplanar i fag til bruk av digitale verktøy

Dei ulike læreplanane i fag set krav til bruk av digitale verktøy.
Nokre av krava er tydelege og eksplisitte, medan andre er meir tolkbare.

For å handtere dette, og for å sikre at den enkelte lærar har ei meining om kva krav læreplanane set, har vi analysert alle læreplanane vi bruker i opplæringa på skolen. Analysen av dei ulike læreplanane vart gjennomført som eit samarbeid mellom lærarane i dei ulike fagmiljøa ved skolen vår.

Vi bruker analysene m.a. som grunnlag for ein kompetansehevingsplan i digitale verktøy.

Litt lenger ned på denne sida finn du døme på ei slik læreplananalyse

GREP er eit nyttig verktøy i analysen







læreplananalyse

Publish at Scribd or explore others: Academic Work digitale verktøy læreplan

Litt historikk: IKT status ved Sunndal vgs i november 2007

For vel eitt år sidan skreiv eg eit innlegg på nettstaden for Lærande Nettverk i Møre og Romsdal.

Mykje (men ikkje alt) har endra seg sidan då.

Vi er no i gang med å lage ein ny IKT-strategi for skolen vår.

Å skaffe straum til elevpcar var ei utfordring



Innlegget frå november 2007 var slik:

"Fylkestinget vedtok i juni 2007 at alle elevar på Vg1 i Møre og Romsdal skulle bruke berbare datamaskiner i læringsarbeidet på skolen og heime. Dermed var rammebetingelsane våre for bruk av IKT i læringsarbeidet brått endra.

Frå før hadde elevane på Studiespesialisering og på Helse- og sosialfag berbare datamaskiner på vår skole. Over sommarferien skulle altså også elevane på Vg1 Elektrofag, Bygg- og anleggsteknikk og Teknikk og industriell produksjon bruke berbare datamaskiner i læringsarbeidet.

Dette innebar ei auke i talet på elevar med berbare datamaskiner, men også ei sterk auke i talet på lærarar som skulle bruke berbare datamaskiner i si undervisning.

Vi fekk altså relativt store utfordringar av både teknisk og pedagogisk karakter å løyse frå juni til august.

Heldigvis har skolen vår ein del erfaring med bruk av datamaskiner i elevane sitt læringsarbeid. Elevane våre på Allmennfagleg studieretning (etter reform 94) har brukt berbare datamaskiner i to år. Elevane på Vg1 Helse- og sosialfag har brukt berbare datamaskiner i eitt år, og vi har hatt om lag 60 andre elevmaskiner i bruk over fleire år. Vi var også i gang med ei oppgradering av skolen sitt trådlause nettverk, og av dei ergonomiske forholda for elevane. Alle lærarane vart utstyrt med berbare datamaskiner i 2005 og 2006, og har fått opplæring i bruk av maskinene.

Våre prioriteringar over sommaren 2007 vart sterkt teknisk vinkla. Vi måtte ha ein betre infrastruktur før hausten. Kapasiteten på breibandet vårt måtte aukast, vi måtte justere planane for oppgradering av det trådlause nettverket, vi måtte skaffe ladepunkt for batteria på elevmaskinene, fleire prosjektørar måtte kjøpast inn, og vi måtte gjere fleire utbetringar på dei ergonomiske forholda for elevane.

Frå august 2007 måtte vi gjere noko med lærarane sin kompetanse i IKT, både teknisk og pedagogisk. Vi måtte også sjå på utfordringane knytt til at det ville vere freistande kommunikasjonsutstyr tilgjengeleg for elevane i undervisningssituasjonane.

Kva er så statusen vår no?

Breibandet er utvida frå 4 mb til 8mb, men det er ei dyr løysing. Vi får ei rimelegare løysing frå 01.01.2008.
Det trådlause nettet vårt er utvida frå 6 til 40 aksesspunkt med eige styringssystem.
Straum, prosjektørar, nye pultar og stolar er på plass i dei romma som har 1. prioritet
Det er bestilt prosjektørar, stolar og pultar til dei romma som har 2. prioritet i samråd med elevrådet
Smartboard er kjøpt inn (berre ein stk) og blir prøvd ut på Vg1 Elektrofag.
Om lag 25 lærarar har - i ulik grad - erfaring med pedagogisk bruk av berbare datamaskiner frå dei to siste skoleåra.
Dei fleste lærarane har fått opplæring ut frå krava i e-borger. Dei fleste er også sertifisert.
Vi brukar læringsplattforma Classfronter for alle tilsette og alle elevar. Bruken er både som intranett og i elevane sitt læringsarbeid. Det er stor variasjon i lærarane sin pedagogiske bruken av Classfronter.
Av pedagogisk programvare brukar vi i hovudsak nettstaden Lokus. Industriskolen er innkjøpt og skal no takast i bruk innanfor Teknikk og industriell produksjon
NDLA blir litt brukt i naturfag, norsk, i programfag på Helse- og sosialfag
Vi har både nettbaserte leksikon og ordbøker. I tillegg har vi ordbøker på elevane sine datamaskiner.
Vi brukar vitenskapeleg kalkulator på datamaskinene (Classpad)
Vi har laga felles reglar for elevane sin bruk av berbar pc.
Vi har gjennomført seksjonsvise evaluering av ordninga med berbare datamaskiner for elevane per 01.10.2007.
Vi deltek i "Lærande Nettverk" saman med både grunnskolar og vidaregåande skolar. Vi har starta eit samarbeid med Rauma vgs, og skal avklare nærare samarbeid om bruk av IKT i læringsarbeidet mellom faggrupper ved dei to skolane.
Vi har etablert kommunikasjon mellom elevar ved vår skole og elevar ved skolar i Canada og Frankrike gjennom systemet e-Twinning.


Vidare arbeid og problemstillingar:

• Overføre e-borgeropplæringa på elevar på Vg1.. Ansvar: kontaktlærarteamet innanfor ei ramme på 3 timar.
• Ordbøkene Clue er lagt inn på elevmaskinene. Ordbøkene til Ordnett er tilgjengelege på internett for elevar og tilsette. Ordboka Ordnett+ er innkjøpt for Vg1 + pc brukarar på Vg2 + lærarar. Ikkje tatt i bruk. (Kva med nynorskelevar Vk2 AF + AP som ikkje har ei god løysing gjennom ordboka Clue?)
• Det er vanskeleg for elevar og lærarar å omstille nettlesaren sin frå bruk av proxy på skolen til trådlausnett heime (og omvendt). Kva med å bruke transparent proxy?(erfaringar på Kr.sund vgs?). Aktiv bruk av proxy m.o.t. rettar for grupper bør vurderast. Kva med å skille mellom trådlaust lærarnett og elevnett?
• Kva med praktisering av felles reglar for bruk av elevane sine berbare datamaskiner. Opplever elevane at reglane blir praktisert relativt likt?
• Vi må avklare nærare samarbeid mellom nokre fagseksjonar hos oss og tilsvarande fagseksjonar ved Rauma vgs.
• Fagseksjonane våre må arbeide meir med pedagogisk bruk av IKT. Kva med å bruke fagnettverka for lærarane på fylkesplan meir m.o.t. pedagogisk bruk av IKT. Vi bør truleg utfordre våre medlem i fagnettverka til å ta opp faglege og pedagogiske problemstillingar knytt til bruk av IKT i læringsarbeidet.
• Kontakten med elevar i Canada og Frankrike må vidareutviklast. Vi bør vurdere å etablere tilsvarande kontakt med elevar ved skolar i andre land.
• Vi må sjå på i kva grad vi kan bruke IKT for å bli betre på elevvurdering. Auka bruk av Classfronter bør prioriterast.
• Vi må klargjere klasserom som har 2. prioritet. (Montere prosjektørar, straumuttak, nye pultar og stolar)
• Vi må planlegge innkjøp og arbeid for klasserom som har 3. prioritet. (Innkjøp og montering av prosjektørar, straum og pultar/stolar)
• Vi må sjå nærare på løysinga vår med skrivarinstallasjon og utskrifter via IP-adresser til skrivarane.
• Vi må informere betre til elevar om innlevering av filer i lesbare format.
• Vi må vurdere vidare innkjøp og bruk av smartboard.
• Vi må gjennomføre ei brei evaluering våren 2008. I evalueringa må vi hente inn opplysingar frå elevar og tilsette. "

Hva brukes IKT til i læringsarbeidet ved Sunndal vgs?

Kort om status for dette området.













IKT blir brukt i alle fag. Digitale verktøy er viktige i programfaga



Digitale læremidler – hva finnes? Hva brukes?

Programvare

Skolen har LMS (Classfronter) som brukes til intranett med egne informasjonsrom og klasserom i tillegg til en del fagrom.

Kartleggingssystem for grunnleggende kompetanse i norsk , matematikk og engelsk, brukes for å kartlegge Vg1 elevenes grunnleggende kompetanse i lesing, skriving og rekning.
Skolen abonnerer på Lokus, Industriskolen og ordnett+. Lokus brukes i de fleste fellesfagene, men i varerende grad. Industriskolen brukes i programfagene i teknikk og industriell produksjon. Ordnett+ brukes som ordliste for elevene. Vi har tilgang til NDLA i naturfag, norsk for Vg1 og i programfag for Vg1 helse- og sosialfag. NDLA brukes noe i programfag i helse- og sosialfag, men omtrent ikke i naturfag og norsk.
Alle elevene har kalkulator innlagt på bærbare datamaskiner.

Fagspesifikk programvare som brukes i de enkelte fagene er tegneprogram (ulike -cad program), ulike styringsprogram (PLS, CNC, prosesstyring kjemiprosess), mat på data, språklab i LMS, dokumentasjonsprogram (Febdok..), bransjevise databaser (Byggforsk....), Geogebra og kalkulator (matematikk), NSD-stat i samfunnsfaglige programfag (brukes lite?), database (Accsess), programmering (Visual Studio, PLS-programmering), Webutvikling og multimdia (Exspression Studios), Web 2.0 aplikasjoner ( Wikispaces, Facebook .....................)

Utstyr

Alle elever og lærere har bærbare datamaskiner som brukes i læringsarbeidet og til «fritidsaktiviteter». Alle klasserom har internettforbindelse og er utstyrt med prosjektorer. Skolen har videokameraer og digitale fotoapparat. Ett klasserom har Smartboard.
De fagspesifikke digitale «utstyrslæremidlene» varierer fra datastyrte mekaniske maskiner (dreiebenk og prosessmaskiner...) og måleverktøy (avstandsmåler ) til at alle elevene har egne bærbare datamaskiner.

Alle ansatte har egen mobiltelefon der fastabonnemente og all bruk i arbeidstid blir betalt av skolen.


Undervisningsplanlegging – brukes IKT til undervisningsplanlegging?

Elevenes ukeplaner legges ut i virtuelle klasserom på skolens LMS (Classfronter). Til en viss grad legges planer for prøver og innleveringer i klasserommene på skolens LMS. Periodeplaner i de ulike fagene legges i liten grad ut på skolens LMS

Gjennomføring av undervisning – hvor ofte og hvordan brukes IKT til gjennomføring av undervisning?

På dette området er det store variasjoner.

Alle lærerne skriver i elevenes ukeplaner hver uke. Klasserommene i Classfronter brukes lite som informasjonekanal til elevene. Noen få lærere bruker fagrom i Classfronter aktivt der de legger ut fagstoff, tar inn elevarbeid og lenker videre til annet fagstoff. De fleste lærerne registrerre elevfravær i digital programvare.

De fleste lærere i fellesfagene bruker LOKUS. Lærere i aktuelle programfag på yrkesfag bruker NDLA og Industriskolen.

Lærere i programfag der det er eksplisitte krav i læreplanene om opplæring i bruk av digitale verktøy, gjennomfører dette.

Ordbøker og kalkulator er i daglig bruk.


Evaluering – brukes IKT til elevvurdering og undervisningsevaluering?

Merknader til orden og adferd registreres i skolens LMS. De fleste lærere registrerer elevenes fravær i skolens LMS . Kontaktlærerne gjennomgår ordens- og adferdsmerknader og fraværet med elevene hver uke.

Elevfravær, terminkarakterer og standpunktkarakterer registreres i skolens LMS og overføres til skolens administrasjonssystem.

Noen lærere bruke flervalgsoppgaver i skolens LMS som prøver.

Flere lærere registrerer karakternoteringer og kommentarer på skolens LMS.
Elevene har hele tiden tilgang til det som er registrert om dem på skolens LMS.

Spørreundersøkelser for elevene legges vanligvis ut på skolens LMS.
Alle elever gjennomfører hvert år en skolevurdering gjennom å svare på den nettbaserte spørreundersøkelsen Elevundersøkelsen

Lærernes IKT-bruk og kompetanse ved Sunndal vgs

Alle lærere har bærbar pc












Hvordan er det med lærernes IKT-bruk og kompetanse ved Sunndal vgs?


Mitt inntrykk er som følger:


Lærernes bruk av IKT/digitale verktøy
Alle lærerne bruker IKT daglig til administrative oppgaver (e-post, fraværsføring, ordensmerknader, karaktersetting, ukeplaner...), men omfanget varierer noe.

De fleste lærere bruker IKT som verktøy i undervisningen. De mest brukte redskapene er Classfronter til informasjon for elevene og presentasjonsprogram. Flere lærere bruker Fronter også til innlevering av oppgaver. De fleste lærerne bruker også fagspesifikke dataprogrammer og nettsteder (IKT-basert språklab., NDLA,...)

Videokamera og Wiki er brukt til en viss grad.

Alle lærere bruker mobiltelefon. Telefonenen brukes til kommuniskasjon med både elever og foresatte i skoletiden og utenom skoletiden.

Lærernes grunnleggende IKT-kompetanse – status?
Lærerne ved skolen har gjennomgående godt akseptabele kunnskaper, ferdigheter og holdninger til bruk av IKT.

Den grunnleggende kompetansen er kartlagt. De aller fleste er sertifisert som e-borger, noen har tatt datakortet.

Kompetansen er noe varierende, særlig på kunnskaper og ferdigheter, men kompetansen er økende og har vært økende særlig de siste tre årene.

Lærerne har gjennomgående svake kunnskaper og ferdigheter i bruk av Web 2.0 (facebook, blogg, Wiki...), selv om det er en håndfull unntak med akseptabel kompetanse.

Lærerne har en tradisjonell voksenholdning til IKT. Den sosiale bruken av IKT er ikke så viktig som for elevene. Boka er den viktigste kunnskapskilden. Tradisjonelle holdninger for rett og galt gjelder i all hovedsak (f.eks er det for de fleste ikke ok å laste ned musikk uten å betale for det).

Lærernes pedagogiske IKT-kompetanse – status?
Den grunnleggende pedagogiske IKT-kompetansen er akseptabel, men varierende. De fleste lærere bruker pedagogisk programvare eller nettsteder med pedagogisk tilrettelegging som feks LOKUS.

Fagspesifikk programvare og fagspesifikke nettsteder brukes. Den pedagogiske kompetansen i bruk av Web2.0 er svak.

Kompetansehevingsplan for lærere – hva finnes?
Vi har ikke en egen plan, men har gjennomført en omfattende kartlegging som gir et godt grunnlag for utarbeiding av egen kompetansehevingsplan i IKT. Grunnlaget for kartleggingen er læreplanene i de ulike fagene.

Hva vet vi om læreres holdninger og motivasjon til bruk av digitale verktøy?
Lærernes holdninger og motivasjon til bruk av IKT er stort sett positiv. De fleste lærerne har en konstruktiv kritisk holdning til i hvilke sammenhenger bruk av IKT kan gi økt læringsutbytte for elevene. Men Sunndal vgs har (for) få «IKT-pionerer».

Lærernes holdninger til bruk av IKT i læringssituasjoner har vært noe dempet av praktiske problemer ved pålogging på skolens trådløse nettverk.

Har lærerne tilgang til hjemme-pc?
Alle lærerne disponerer egen bærbar pc som de også kan ta med hjem. De fleste lærerne har i tillegg egne datamaskiner hjemme tilknyttet internett.

Elevenes IKT-bruk og kompetanse ved Sunndal vgs

web.20 er mer sentral for elevene enn for lærerne



Mitt inntrykk av elevenes IKT-bruk og deres kompetanse kan oppsummeres slik:

Elevens bruk av IKT/digitale verktøy

Elevene bruker IKT mer eller mindre i alle fag.
De bruker skolens LMS til å motta informasjon, levere oppgaver og prøver. Språklab er knyttet til LMS og brukes i fransk og litt i tysk og engelsk. Ungweb brukes. I klasserommet brukes presentasjonsprogram mye. Fagspesifikke programmer og nettsteder f.eks. LOKUS brukes i de fleste fag. Elevene bruker også egne mobiltelefoner til bilder og videoer. Elevene bruker Facebook og Wiki for å markedsføre avgangsrevyen.

I tillegg er det noe «fritidsbruk» - (msn, facebook....) på skolen i undervisningstimer, men mest i friminutt og fritimer.

Elevenes ferdighets- og kompetansenivå – hvilket nivå har elevene i dag?

Mange elever har god kunnskap, gode ferdigheter og reflekterte holdninger til bruk av IKT.

De fleste elevene har god kompetanse på bruk av programvare de er interessert i ut fra personlig «fritidsbruk». Dette gjelder i all hovedsak sosial programvare som Facebook, MSN, Youtube m.m..

Kompetansen på grunnleggende bruk av datamaskin , f.eks. organisering av egen datamaskin med mappestruktur, er ulike fordelt hos elevene - noen kan mer enn andre. Det samme gjelder for standardprogramvare som tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram.

Elevenes holdninger til bruk av IKT er varierende. Enkelte har noe vansker med å se konsekvenser av egne handlinger på internett. Mange elever har en «delingskulturholdning» der det sosiale aspektet ved bruk av IKT er viktig samtidig som de tradisjonelle holdningene til rett og galt blir utfordret. Følgende to spørsmål kan illustrere dette: Er det ok å offentliggjøre bildene fra festen sist lørdag på intrenett? Er det rett å laste ned musikk uten å betale for det?


IKT-opplæring – hvilken opplæring tilbyr skolen elevene i IKT og digital kompetanse?

Skolen gir alle elever på Vg1 grunnleggende opplæring i IKT (tilkobling til nettverk, organisering av mapper, tekstbehandling, presentasjoneprogram, antivirus, Classfronter, dubestemmer.no....). Det fokuseres på grunnleggende kunnskap, ferdigheter og holdninger.

I tillegg gir den enkelte faglærer elevene opplæring i fagspesifikk programvare og nettsteder (Kalkulator, ordliste, språklab, LOKUS....)

Elever på studiespesialisering kan velge programfag i IKT.

Alle elevene kan ta sertifisering til de ulike modulene i Datakortet på skolens kostnad, men skolen gir dem ikke spesifikk opplæring til dette.

Hva vet vi om elevers holdninger og motivasjon til bruk av digitale verktøy?

Elevene er positive til og godt motiverte for bruk av digitale verktøy, både på skole og i fritid. Motivasjonen gjelder all bruk av IKT. «Fritidsrelatert» bruk av IKT utgjør en vesentlig del av motivasjonen og kan i enkelte sammenhenger være problematisk i læringssituasjoner på skolen.